Vinteren 1946 er rettsoppgjøret etter annen verdenskrig på sitt mest intense. Tross nyvunnet frihetsglede lever Norge med en skyggeside: Titusener er utstøtt av det nasjonale fellesskapet, og splittelsen går gjennom familier, bygder og nabolag. I denne situasjonen holder sokneprest Kristian Ljostveit en radiooverført gudstjeneste fra Larvik kirke 24. februar 1946. Hans kritikk av rettsoppgjøret og krystallklare tale om Guds kjærlighet og barmhjertighet med landssvikerne, skaper overskrifter og voldsom kritikk i alle landets aviser. Presten levnes ingen ære, verken fra pressen eller kirkeledelsen.
71 år senere dukker en banankasse med gamle brev opp på en samlerauksjon i Oslo. Innholdet er oppsiktsvekkende, flere hundre takkebrev adressert til sokneprest Ljostveit, ikke lest av andre enn ham selv. Det er disse brevene som danner grunnlaget for denne boken. Ved 75-årsjubileet for frigjøringen, forteller boken en mindre påaktet side ved krigsoppgjøret: en ulykkelig fred.
Kirken sto samlet i opposisjon til den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Sviktet kirken da seieren var vunnet? Og hvem er de utstøtte og foraktede i dag?
Stortingsprest og sokneprest i Uranienborg kirke i Oslo, Sjur Isaksen, var mannen som kjøpte banankassen med brev. Han forsto snart at han satt med et unikt historisk materiale i hendene.
Anmeldelser:
Sjur Isaksen har gitt oss en skatt av en bok ved å bringe historien om Kristian Ljostveit og de 455 brevene fram i lyset. Det vi får se av det norske samfunnet etter krigen er ikke bare vakkert. Men for meg er dette først og fremst en bok om mot til å følge sin egen samvittighet – og Kristus – selv når det koster. Og slik sett er den også til inspirasjon.
Per Eriksen, Vårt Land 16.10.2020
Med denne boka er nok ein skatt frå etterdønningane etter krigen komen opp til overflata – så mange år etter at hendingane fann stad. Den bør setja tankar i sving om kva som er kyrkja si oppgåve når tilhøvet mellom rett og miskunn vert sett på prøve.
Egil Morland, Dagen 9.11.2020